Asmund Rørslett 1963 – 1971

En beretning 1946 – 1971 av Asmund Rørslett 

Bakgrunnen
Den annen verdenskrig førte til nærmere forbindelse mellom svensker og nordmenn enn noen gang tidligere. Enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner i Sverige gjorde en enestående innsats for Norges sak. I løpet av krigsårene fant nærmere 50.000 norske flyktninger veien over til Sverige, hvor de ikke bare fikk et fristed, men også venner og bekjente. Etter hvert som krigsutviklingen ga den svenske regjering større handlefrihet, kunne også det offisielle Sverige gi Norge stadig større hjelp både direkte og indirekte.

Høsten 1942 ble det dannet en stor svensk – norsk forening i Stockholm, hvor mange norske flyktninger deltok aktivt. Ønsket om å bevare og utdype den svensk – norske kontakten også etter krigen førte til at det høsten 1945 ble tatt initiativ til å få dannet en norsk – svensk forening i Oslo, samtidig som Svensk – Norska  Föreningen i Stockholm fortsatte sin virksomhet.

Forberedende arbeid
Bak det norske initiativet stod i første rekke Per Borgersen, Jens Schive og Hans Jacob Ustvedt. En komite med Hans Jacob Ustvedt som formann og Per Borgersen som sekretær begynte i november 1945 det forberedende arbeid. Komiteen utarbeidet forslag til vedtekter og arbeidsprogram og innbød til konstituerende møte i Universitetets gamle festsal i Oslo torsdag 24. januar 1946.

Før det konstituerende møte offentliggjorde en rekke fremtredende nordmenn som enten hadde vært flyktninger i Sverige eller var kommet fra fangenskap i Tyskland gjennom Sverige, et opprop til støtte for dette nye organet for norsk – svensk samarbeid. I oppropet het det blant annet: De vennskapsbånd som ble knyttet under krigen, bør danne grunnlaget for et bredere kultursamband og en fruktbringende utveksling av ideer og erfaringer mellom våre to folk. Denne grunntonen gikk igjen også i vedtektene og arbeidsprogrammet.

Foreningen stiftes
Norsk – Svensk Forening ble stiftet 24. januar 1946. Det ble valgt et midlertidig styre med overlege, dr. med. Hans Jacob Ustvedt (den nåværende kringkastingssjef) som formann og direktør William Hake som nestformann. Det midlertidige styre skulle lede foreningens virksomhet fram til første ordinære årsmøte, som man vedtok skulle holdes i mars 1946.

Vedtektsforslaget som ble vedtatt 24. januar 1946, hadde følgende formålsparagraf: Norsk – Svensk Forenings formål er å fremme det frie samarbeide mellom de to folk på de forskjellige områder av åndelig og materiell kultur og dermed styrke de vennskapsbånd som binder dem sammen.

Arbeidsprogram
Samtidig vedtok man et omfattende og meget ærgjerrig arbeidsprogram med sikte på å stimulere det norsk- svenske samarbeid på det kulturelle og sosiale område og å utbre kjennskapet til svenske forhold i Norge og norske forhold i Sverige. Av praktiske arbeidsoppgaver ble disse spesielt nevnt:

  1. Kulturutveksling mellom Norge og Sverige f.eks. ved å arrangere kulturuker, bok-måneder, kunstutstillinger, konserter, teaterforestillinger
  2. Samarbeid med organisasjoner og foreninger, oppmuntre organisasjoner i Norge og Sverige til et intimere samarbeid. f. eks. ved felleskonferanser, for å drøfte spørsmål av faglig, sosial og kulturell karakter
  3. Støtte av tiltak som fremmer akademisk samarbeid. Samordning av universitetsutdannelsen slik at universitetseksamen får samme faglige verdi i Norge og Sverige
  4. Arbeid for økt undervisning i nabolandets språk og for at skoleungdommen får bedre kjennskap til de kulturelle og sosiale forhold i nabolandet
  5. Virke for at pressen i de to land gir bredere plass for stoff vedrørende nabolandet
  6. Oppmuntre til økt reiseliv mellom Norge og Sverige
  7. Søke å skape et studiefond som kan gi stipendier til nordmenn som vil studere kulturelle og sosiale nydannelser i Sverige

Organisasjonsform – tillitsverv
På det første ordinære årsmøte, som ble holdt 25. mars 1946, fikk styret denne sammensetning:

Overlege Hans Jacob Ustvedt, formann, direktør William Hake sekretær, Per Borgersen, teatersjef Knut Hergel, direktør Joakim Ihlen, fru Sigrid Helliesen Lund, redaktør Martin Tranmæl. Styret skulle selv utse nestformann, og William Hake ble valgt. Han beholdt for øvrig vervet som nestformann helt til 1967.

Ikke bare var arbeidsprogrammet for den nye forening ærgjerrig, organisasjonsformen var det også. Foruten et styre på 5-7 medlemmer, forutsatte vedtektene et representantskap på 20 medlemmer, med fem varamenn. Som første formann i representantskapet ble valgt stortingspresident Fredrik Monsen.

Organisasjonsapparatet kunne forresten sies å være overdimensjonert. Den nye foreningen fikk en kraftig tilstrømning av medlemmer. Innen utgangen av 1946 var medlemstallet kommet opp i nærmere 500. Det gjaldt å aktivisere så mange som mulig innen foreningen, og bl.a. gjennom representantskapet fikk man trukket flere med enn man ellers ville oppnådd.

Allerede i februar 1946 innså styret at Norsk – Svensk Forening trengte en fastlønnet sekretær og kasserer. Fru Inger Borgersen ble omgående ansatt. Det viste seg å være et lykkelig valg. Inger Borgersen var en kyndig og effektiv sekretær som kunne gi styret og foreningen den hjelp som var nødvendig for å utfolde den store aktivitet som styret hadde planlagt.

På årsmøtet 13. februar 1947 ble lektor Jørgen Fredrik Ording valgt til ny formann. Overlege Hans Jacob Ustvedt hadde frasagt seg gjenvalg. Han ble i stedet valgt til formann i representantskapet, hvor han avløste stortingspresident Fredrik Monsen. Lektor Jørgen Fredrik Ording var formann til 1963, da han ble etterfulgt av redaktør Asmund Rørslett.

De første års virksomhet
Straks Norsk – Svensk Forening formelt var stiftet, gikk styret energisk i gang med å gjennomføre det oppsatte arbeidsprogram. Særlig i 1946 og 1947 ble det utfoldet en livlig virksomhet på flere områder. Kulturutvekslingen og opplysningsarbeidet på det sosiale og kulturelle område hadde høy prioritet. Foreningen gjorde særlig i disse årene en imponerende innsats for, som det het i arbeidsprogrammet, å ”utbre kjennskapet til svenske forhold i Norge og norske forhold i Sverige”. I dette arbeidet hadde man et nært samarbeid med Svensk – Norska Föreningen i Stockholm.

Foruten det konstituerende møte 24. januar 1946 hvor borgarrådet Yngve Larsson, Stockholms-foreningens formann, talte om ”Norge – Sverige,” holdt foreningen i årets løp fem større åpne møter med gedigne programmer. På det første ordinære årsmøtet, 25. mars 1946, var det foredrag av redaktør Bjørn Sterner om ”Det fria folkbildningsarbetet i Sverige”. Den 7. mai samme år holdt finansminister Ernst Wigforss foredrag om ”Svensk økonomisk politik efter kriget”, og høsten 1946 var en serie på tre møter viet ”Svensk åndsliv i dag,” om svensk litteratur talte forfatteren Axel Strindberg og fil. dr. Olof Lagercrantz, mens professor Ragnar Josephsson orienterte om ”Expressionismen i svenskt måleri,” og Dagens Nyheters musikkanmelder Curt Berg behandlet ”Modern svensk musik”.

Av møteprogrammer i 1947 kan nevnes: – Sosialminister Gustav Möller: ”Hur kan trygghet skapas?” – Redaktør Harald Wigforss og journalist Oddvar Aas: ”Omkring hvitbøkene,” Rektor, fil. dr. Stellan Arvidsson: ”Inför den svenska skolreformen,” Fil. lic. Brita Åkerman-Johansson: ”Var behövs kvinnorna och var trivs de?”

Det største enkelttiltak som foreningen gjennomførte i den første perioden, var utvilsomt et 8 dagers kurs på Ringkollen turisthytte 25. august – 1. september 1946 for 20 svenske og 10 norske studieledere fra forskjellige opplysningsorganisasjoner.  På kurset ble norske etterkrigsproblemer og gjenreisingsoppgaver behandlet av norske fagfolk med kirke- og undervisningsminister Kaare Fostervoll i spissen. De svenske deltakerne orienterte om svenske etterkrigsoppgaver, og det var også en generell diskusjon om svensk – norsk samarbeid. De mange overstrømmende brev som Norsk – Svensk Forening mottok fra deltakerne etter kurset, tyder på at det må ha vært særdeles vellykket.

Høy prioritet hadde arbeidet for å få i stand utveksling av stipendiater, etter hvert også folkehøg- skoleelever og studenter. Allerede i februar 1946 vedtok det midlertidige styret å forsøke å skaffe midler til å sende to norske stipendiater til Sverige høsten 1946 for, som det står i protokollen, ”studium av kulturelle og sosiale nydannelser”.

I dette arbeidet, og i foreningens virksomhet for øvrig, hadde man økonomien og valutasituasjonen å kjempe med. For å kunne gjennomføre det krevende arbeidsprogrammet som var vedtatt, trengte man atskillig større pengemidler enn det medlemskontingenten, i 1946 fem kroner, i 1947 ti kroner, innbrakte. Derfor oppnevnte man et finansutvalg med direktør Joakim Ihlen som formann, og det later til at Finansutvalget ble møtt med atskillig velvilje både hos bedrifter og enkeltpersoner som etter styrets oppfordring valgte å betrakte den fastsatte medlemskontingenten som et minstebeløp. Et særlig ruvende økonomisk bidrag kom fra Kooperativa Förbundet i Sverige, som stilte sitt tilgodehavende hos Svenska Livsmedelskommitéen i Oslo, drøyt 25 000 kroner, til rådighet for foreningen. Denne komiteen formidlet under krigen overføring og salg av matvarer til svenskfødte i Norge og opparbeidet seg en viss gjeld som skulle betales etter krigen. På grunn av den vanskelige valutasituasjonen i Norge ble beløpet ”fastfrosset” i Norge. Etter henstilling fra komiteens formann, direktør William Hake, overdro Kooperativa Förbundet dette tilgodehavende til Norsk – Svensk Forening som gave.

Den vanskelige valutasituasjonen belyses godt ved følgende lille innslag på styremøtet 21. juni 1946. Da behandlet man et forslag fra journalist Per Monsen om at foreningen tok initiativ til å få ”organisert overlevering av en matbillett til norske Sverigereisende som ikke har valutalisens”. Styret fant at dette i og for seg prisverdige initiativ ikke var påkrevet da myndighetene nettopp hadde tillatt at reisende til Sverige fikk med seg 10 svenske kroner!

Verre var det å skaffe valuta til eks. stipendiereiser. Utveien man fant var en økonomisk clearing mellom Norsk – Svensk Forening og Svensk – Norska Föreningen i Stockholm. Ved årsskiftet 1946/47 utlyste Norsk- Svensk Forening to stipendier på 3000 svenske kroner hver, for å gi to kvalifiserte nordmenn anledning til spesialstudier i Sverige. Det ene stipendiet ble tildelt cand. økon. Carl Anonsen, konsulent i Boligdirektoratet, som studerte bl.a. Byggnadslånebyråns organisasjon og arbeidsmåte. Det andre gikk till sykepleierske, cand. jur. Gunvor Rørstad, som studerte sykehusadministrasjon og spesielt sosialkuratorvirksomheten ved svenske sykehus. Svensk – Norska Föreningen i Stockholm betalte ut stipendiebeløpene, og senere fikk Norsk – Svensk Forening anledning til å gjøre gjengjeld ved å betale ut studiestipendier til unge svensker som gikk på norske folkehøgskoler og på Nansenskolen.

Utvekslingen av stipendiater på clearingbasis har fortsatt i hele etterkrigstiden, men selve ordningen ble overtatt av det svenske og det norske samarbeidsfondet, da disse fondene ble opprettet i 2. halvår 1947.

Clearingordningen mellom Norsk- Svensk Forening og Svensk – Norska Föreningen i Stockholm fikk betydning også for utvekslingen av foredragsholdere. På norsk side kunne man ikke skaffe valuta til å dekke reiseomkostninger i Sverige, så det passet bra for den norske foreningen at den iblant også kunne utveksle ikke bare opptredende, men også deres reisepenger.

Norsk – Svensk Forening hadde fra første stund et godt samarbeid med Foreningen Norden, og man fikk etter hvert i stand en viss arbeidsfordeling. De spesielt norsk – svenske forbindelsene skulle Norsk – Svensk Forening ta seg av, mens Foreningen Norden arbeidet med fellesnordiske saker og norsk – svenske spørsmål som naturlig hørte med i denne sammenhengen.

Første gang Tage Erlander var i Norge som svensk statsminister, ble han introdusert av Foreningen Norden i Universitets aula i Oslo, hvor han talte om ”Aktuella kulturella frågor”. Norsk – Svensk Forenings medlemmer var spesielt innbudt til dette møtet.

Ved en lignende anledning noen år senere var det Norsk – Svensk Forening som hadde utspillet. Den 28. februar 1950 arrangerte foreningen en stor svensk aften i Oslo i samarbeid med foreningen Nordens Oslo-lag. Her talte prins Wilhelm om ”Svenskt landskap” og viste egne filmer. Gunnar Turesson sang viser av prins Wilhelm og andre svenske diktere til eget akkompagnement. Og 21. februar 1951 samarbeidet de to foreningene om en foredragsaften hvor professor Hans W:son Ahlmann, daværende svensk ambasadør i Norge, talte. Hans emne var ”Med norrmän och svenskar i polartrakterna”.

Mellomspill
Etter hvert som ”normalt” norsk- svensk samarbeid kom i gang igjen etter krigen på de forskjellige områder innen næringsliv, samfunnsliv og kulturliv, virket det som om behovet for en egen forening til å ta seg av norsk – svenske samarbeidsoppgaver, var i ferd med å forsvinne. Følgen var at Norsk – Svensk Forening i slutten på 40-årene og utover i 50- årene ble mindre aktiv. I flere år lå virksomheten på det nærmaste nede.

Foreningen rekonstrueres
I 1960 ble Voksenåsen, den norske nasjonalgaven til Sverige, innviet. Dette ga ny næring til de norsk- svenske samarbeidsbestrebelsene. Fra flere hold ble det ytret ønske om at Norsk – Svensk Forening skulle gjenoppta sin virksomhet, fordi mange savnet det kontaktpunkt en slik forening kan være. Våren 1963 innkalte formannen, Jørgen Fredrik Ording, en del interesserte til et møte på Voksenåsen 12. juni. Her ble det nedsatt et utvalg som skulle forberede en rekonstruering av foreningen. Utvalget bestod av lektor Jørgen Fredrik Ording, ambassaderåd Oddvar Aas, journalist Elsa Brita Marcussen og kontorsjef Inger Borgersen.

Utvalget innbød til et rekonstruerende møte på Voksenåsen 12. november 1963. Innbydelsen var ledsaget av en redegjørelse hvor Jørgen Fredrik Ording skisserte et nytt grunnlag for foreningens virksomhet, der en legger større vekt på den personlige kontakt mellom medlemmene og bygger mere på verdien av personlig samvær, tankeutbytte og gjensidig hygge i friere former.

Det het til slutt i redegjørelsen: ”Vi håper at den norske nasjonalgaven til Sverige, Voksenåsen, vil kunne bli et ypperlig møtested for svenske og norske venner av et slikt norsk – svensk samarbeid.”

Dette stemte, for sammenkomsten 12. november 1963 og for foreningens virksomhet senere.

På møtet 12. november 1963 ble Norsk – Svensk Forening rekonstruert med følgende styre:

redaktør Asmund Rørslett formann, direktør William Hake nestformann, lektor Jørgen Fredrik Ording, journalist Elsa Brita Marcussen og kontorsjef Inger Borgersen, sistnevnte som sekretær og kasserer.

På årsmøte i 1964 ble nye vedtekter vedtatt. Ånden i formålsparagrafen ble bibeholdt, men formuleringen ble fornyet:  Norsk-Svensk Forening skal arbeide for å styrke kontakten og vennskapet mellom svensker og nordmenn og fremme det frie samarbeid mellom dem på de forskjellige områder av åndelig og materiell kultur.

Samtidig ble organisasjonsformen forenklet, bl.a. ved at representantskapet ble sløyfet. Ved gjenopptagelsen fikk foreningen ca. 80 medlemmer, så denne forenklingen falt naturlig.

Virksomheten etter rekonstrueringen
Etter at Norsk – Svensk Forening ble rekonstruert, har den fortsatt arbeidet med å gjøre verdifulle og impulsgivende sider av svensk kultur- og samfunnsliv kjent i Norge. På større møter og på andre måter har foreningen presentert fremtredende svenske kulturarbeidere, kunstnere og fagfolk på forskjellige områder for det norske publikum. Ved slike anledninger har man lagt stor vekt på å formidle kontakt mellom de svenske gjester og norske massemedia. Dette har resultert i TV- og radioprogrammer, presseintervjuer, etc. hvor de svenske gjester har kunnet meddele seg til et langt bredere publikum enn man kan nå gjennom møter i Oslo, uansett hvor godt besøkte de er. Foreningen har også formidlet innbydelse til sine medlemmer til en rekke svenske utstillinger gjestspill, konserter, filmforestillinger, osv.

Foreningen har videre sett det som en oppgave å ta initiativ til norsk – svensk samarbeid og kontakt på områder som har vist seg å ”falle mellom stolene”. Som eksempel kan nevnes en stor norsk -svensk naturvernkonferanse i 1967 som drøftet felles norsk – svenske naturvernsspørsmål, bl.a. tiltak for å bevare truede rovdyr- og fuglearter, spørsmål om felles nasjonalparker, o.l.

I forbindelse med slike initiativer har foreningen ansett det som overmåte viktig å formidle kontakt mellom de svenske gjester og deres norske kolleger, bl.a. ved at interesserte nordmenn innen de respektive fagområder eller grener av kunst- og kulturliv er blitt innbudt til møter og sammen-komster hvor de svenske gjester opptrådte.

I samsvar med den ajourførte formålsparagrafen har man lagt vekt på å gjøre foreningen til et kontaktpunkt hvor svensker og svenskfødte kan møte norske venner og bekjente. Stimulerende samvær i hyggelige former har foreningen kombinert med arbeid for å introdusere svenske skikker og feiringer i foreningen og bland medlemmene. Således har foreningen gjort det til en fast tradi- sjon å feire Valborgsmässoafton 30. april, svensk midsommar i juni og Mortengås på Mårtensaften i november. De siste tre årene har foreningen også arrangert et barnkalas i desember med bl.a. ”dans kring granen” på svensk maner og i 1970 Luciaopptog.

Større arrangementer og tiltak i perioden etter at foreningen gjenopptok sin virksomhet:

Festmøte i Universitetets aula i Oslo 10. mars 1965 til minne om de norske polititroppenes innsats under frigjøringen av Nord-Norge vinteren 1945, med taler av bl.a. statsminister Tage Erlander og statsminister Einar Gerhardsen. Av de innbudte veteranene deltok nærmere 1000, mange med ektefelle.

I samme forbindelse laget Norsk Fjernsyn et samtaleprogram, ”Grannehjelp og nøytralitet, norsk – svensk samarbeid ved frigjøringen av Finnmark”, ledet av programredaktør Arne Okkenhaug.

Svensk viseaften i Universitets aula i Oslo 21. mars 1966 hvor fire av Sveriges mest kjente trubadurer, ledet av Sven-Bertil Taube, opptrådte. Utsolgt hus og positiv omtale i pressen. I samme forbindelse laget NRK to radioprogrammer med de svenske trubadurene.

Frødingaften i Universitetets aula i Oslo 25. april 1966 i forbindelse med 75-årsminnet om Gustaf Frödings debut med diktsamlingen ”Guitarr och dragharmonika”. Professor Francis Bull talte om ”Fröding og Norge.” For øvrig medvirket bl.a. skuespillerinnen Inga Tidblad og skuespilleren Lauritz Falk samt Öjebokören.

Svensk – norsk naturvernkonferanse i Oslo 31. oktober 1967 i samarbeid med Norges Naturvernforbund. I konferansen deltok en rekke fremtredende svenske og norske fagfolk og, som spesielt innbudt, en finsk sakkyndig på større rovdyr. I en uttalelse etter konferansen slo de svenske og norske eksperter til lyd for konkrete tiltak for å bevare truede rovdyr- og fuglearter på den skandinaviske halvøy. Norsk- Svensk Forening fulgte opp med en henstilling til norske statsmyndigheter om å få innført totalfredning av ulv og bjørn i Norge i likhet med hva som er tilfelle i Sverige.

Rundebordskonferanse på Voksenåsen 27. mai 1969 om et utvidet nordisk økonomisk samarbeid. I konferansen deltok en rekke fremtredende svenske og norske pressefolk.

Minnemøte i Oslo 7. mai 1970 i anledning av 25-årsjubileet for frigjøringen. Forfatteren Johan Borgen kåserte om flyktningstiden i Sverige under krigen, og et representativt svensk – norsk panel drøftet følgende spørsmål: ”Hvordan er kontakten over Kjølen i dag? Hva kan eventuelt gjøres for å utdype og forbedre den ytterligere?”

Åpent møte i Munchmuseets aula i Oslo 26. november 1970 hvor Tage Erlander og Einar Gerhardsen samtalte om ”politik och minnen”. Samtaleprogrammet ble ledet av presseråd Ivar Öhman.

Av møteprogrammer ellers i perioden kan nevnes:
1964:
Filmkritikeren og publikum i kinokrisens tid, rundebordsdiskusjon mellom svenske og norske filmkritikere.

1965: Böckerna i en människas liv, ved forfatteren Vilhelm Moberg, Nils Ferlin i minnen och visor, ved trubaduren Tor Bergner.

1966: Stockholm visar vägen, kåseri om Stockholms festspill av Folke Hähnel, Kåseri om Trots Allt – tiden av Ture Nerman, Att vara grannar, foredrag av daværende kommunikationsminister Olof Palme, den kommende svenske statsministers første offentlige opptreden i Norge, to konserter av Stockholms Barockensemble og Bellmanprogram ved Sven-Bertil Taube, Några førfattarminnen, ved Eyvind Johnson.

1967: Är film svårt?. Ingmar Bergman i samtale med journalist Elsa Brita Marcussen.

Norsk – svensk TV-samarbeid i dag og i morgen, diskusjon med innledning av den svenske TV-sjefen, docent Nils Erik Baerendtz og den norske TV-sjefen Otto Nes, Linnéaften under mottoet Eventyret Linné.

1968: Samordningen av Sveriges informasjonsvirksomhet i utlandet, orientering ved ambassadør Kjell Öberg, lederen av Kollegiet för Sverigeinformation i utlandet i samarbeid med Den Norske Public Relations Klubb.

Det norske Ministerhotel i Stockholm 1815-1906, foredrag av h.r. adv. Rolf Løchen, Då Ernst Rolf var popidol i Norge, ved intendent Uno Ericson

1969: Gränsregionalt samarbete – i går, i dag, i morgon, foredrag av landshøvdingen i Värmland, Rolf Edberg, Seks kunster i en pakke, prøver på svensk film, billedkunst, dikt og visesang, musikk og dans, Johan Falkberget og Sverige, foredrag av universitetslektor Kristian Kommandantvold, Akademikeröverflödet – ett svenskt problem eller ett nordisk?foredrag av direktør, fil. mag. Erik Elinder.

1970: Prøver på svensk Dokumentärfilm, opptreden av Martin Ljung, Hilsen til våren, ved Birgitta Fowler, svensk lektor ved Universitetet i Oslo, Värmlands folklore, beretning i ord og toner av folkeminnegranskere, komponisten og trubaduren Gunnar Turesson, som også gledet foreningen med et minneprogram om Dan Andersson.

Samarbeid med andre organisasjoner og institusjoner
Gjennom hele 25-årsperioden har foreningen hatt et utmerket samarbeid med den svenske ambassade i Oslo, som har skaffet kontakt med aktuelle svenske foredragsholdere og andre opptredende og direkte og indirekte gjort det mulig for foreningen å opprettholde en variert aktivitet. Da ambassadør Rolf Edberg forlot Norge for å bli landshøvding i Värmland, ble han og hans frue utnevnt til æresmedlemmer i foreningen.

En betydelig økonomisk støtte fra Fondet for Svensk – Norsk Samarbeid har satt foreningen i stand til å finansiere en langt mer omfattende virksomhet enn medlemskontingenten ville muliggjort.

Ikke minst i årene etter at foreningen gjenopptok sin virksomhet, har foreningen kunnet glede seg over et utmerket samarbeid med Foreningen Norden og Voksenåsens direksjon og daglig ledelse.

Foreningens styre
har ved 25-årsjubileet denne sammensetning: Asmund Rørslett formann, Elsa Brita Marcussen nestformann, Margot Cappelen sekretær og kasserer, Jørgen Fredrik Ording, Leif Svendsen, Siri Aaen, suppleant og Magdalena Eckersberg suppelant.

Medlemsantallet
er ved 25- års – jubileet ca 300.

Januar 1971
Asmund Rørslett