Elsa Brita Marcussen 1971 – 1986

Elsa Brita Marcussen

Til Norsk – Svensk Forenings 25- års jubileum skrev foreningens daværende formann beretningen om årene 1946 – 1971. Sluttstreken der ble skrevet i januar 1971. Her tar den nåværende formann opp tråden og prøver å dekke virksomheten fram til januar 1986.
Arbeidet i foreningen har som tidligere hatt som mål å styrke vennskapet mellom nordmenn og svensker, å skape kontakt og idéutveksling på en rekke områder og – for svensker i Norge og norske venner å holde levende tradisjoner som er knyttet til spesielle svenske festdager.

Foreningen har vært oppmerksom på faren ved at foreningslivet stivner i et mønster, at tidene forandres og at grunnlaget for foreningens virke ikke er detsamme som i starten. Med to tiltak har en prøvd å sette søkelyset på nyrekruttering, programvirksomhet og samarbeid med andre. I 1979 ble det om høsten hold en ”idékonferanse” på Voksenåsen hvor medlemmer i foreningen og venner utenfor, foretok en granskning av rammene for og innholdet i foreningsaktiviteten. Det var enighet om at Norsk – Svensk Forening i en situasjon, hvor kontakten mellom Norge og Sverige er sterkt utbedret i offisielle organer, massemedia og foreningen innenfor en rekke yrkesområdet og ved egenvirksomheten på Svenskhemmet Voksenåsen, ikke vil kunne samle et stort antall medlemmer. Men en mente at foreningen kunne være et idéarsenal og et samlepunkt slik at et ytrings- og kontakt behov ble fylt. Nærmare samarbeid med Svensk – Norska Föreningen i Stockholm ble tilrådet. Dette førte til tiltak nr. to.

I 1980 innbød Norsk – Svensk Forening styret i den svenske søsterorganisasjonen til et to dagers møte på Voksenåsen. Dette førte bl.a. til at en i Sverige i 1981 kunne tilby medlemmene en norsk boksirkel som omfattet aktuelle bøker av Trygve Bratteli, Per Aabel, Nina Haslund – Gleditsch, Kjell Chr. Johansen, Jan Otto Johanssen, Bjørn Bjørnsen, Odd Eidem, Idar Kristiansen, Jan Kjærstad og Marie Takvam.

Frigjøringsreise maidagene 1975
I perioden 1946-1971 var Norsk- Svensk Forenings største enkeltarrangement, med ekko langt utenfor foreningens rekker, feiringen av 20- årsminnet av de i Sverige utdannede polititroppenes innsats ved frigjøringen av Norge. I perioden 1971-1985 har det største enkeltarrangementet vært ”frigjøringsturen” til Stockholm 8-11. mai 1975 med ca 150 deltakere. Turen gikk med ekstratog. Mottakelsen i Stockholm var enestående. I Stadshuset, Riksdagshuset, Kulturhuset, den norske ambassade, og i Svensk – Norska Föreningen ved en supé på Waldemarsudde, samt på Skansen hvor statsminister Tage Erlander ved en lunsj på Högloftet fortalte om hvordan den svenske regjeringen opplevde slutten på krigen. Det ble også tid å se norske Ranveig Eckhoff som ”Den glade enke” på Oscarsteatern.

Barnkalas og vårutflukt 
Takket være kultur- og presseråd Ivar Öhman ved den svenske ambassaden kunne Norsk – Svensk Forening i 1968 og 1969 stå som arrangør før to ”hejdundrande barnkalas” i Samfundshuset.

Medvirkende i dette juleeventyr var respektive Astrid Lindgren og forfatterparet Inger og Lasse Sandberg. Dette ble opptakten til en tradisjon som foreningen har pleiet til glede for besteforeldre og foreldre med smårollinger, som har stor moro av å være med i svenske danseleker rundt ”julegranen.” Dette julekalaset, som også byr på Lucia – tog og underholdning i form av film eller tryllerikunster, er siden 1970 lagt til församlingssalen i Margaretakyrkan.

I 1973 tok foreningen opp en ny samværsform: en felles utflukt, gjerne på Kristi Himmelferts dag, eller en annen vakker vårdag. I 1970-årene gikk utfluktene til Eidsvoll med besøk i Eidsvoll-bygningen og Bygdetunet, til Norderhov kirke og Ringerike Museum og til Henrik Sørensens samlinger på Holmsbo og et hyggebesøk på landstedet til ett av våre medlemmer.

I 1980-årene har det vært ekskursjoner i form av et besøk i Skien ved åpningen av ”De svenske kulturdagene” i Telemark i 1982, en buss- og båtutflukt i Dalsland i 1984 og en tur rundt Tyrifjorden med besøk på Hadelands Glassverk i 1985.

”Områder av andelig og materiell kultur”
Det heter i formålsparagrafen for den i 1964 reorganiserte foreningen at den skal fremme det frie samarbeidet mellom svensker og nordmenn på forskjellige områder av åndelig og materiell kultur. Et viktig ledd i foreningsvirksomheten har derfor vært åpne møter, paneldebatter og foredragsaftner over emner i tiden som angår svensker og nordmenn. Fem emnegrupper har stått i fokus i de femten årene denne beretningen dekker:

  1. Samfunnsspørsmål av almen karakter
  2. Politikk, økonomi og industri
  3. Nordisk og norsk – svensk samarbeid
  4. Mediespørsmål
  5. Kultur

Slik er da følgende emner blitt belyst og debattert:

  1. Samfunnsspørsmål:
    Hvordan oppnå likestilling? Brita Åkerman, 1971
    Kvinnen i svensk politikk, Eva Remens, 1971
    Mennesket i skiftarbeid, Marit Paulsen 1972
    Sverige og svenskene på 1970- tallet, Yngve Møller 1973
    Sverige – invandrerland, Kjell Oberg 1977
  1. Politikk, økonomi, industri:
    Hva skjer i Sverige? Strukturendringer og sosial uro, Bertil Olsson, 1970
    Bygderomantikk og- eller turistprofitt, Per Olav Marcussen, 1972
    Nordmenn som jobber i Sverige, Sverre Osthagen, 1973
    Svenske datterselskaper i Norge, besøk på Billman Regulator AS, 1974
    Jeg er svensk og jobber i Norge, Ulla Folkman, Sven Lindstrøm, Elsa Brita Marcussen, Hans Myrberg, David Prawitz (paneldiskussion), 1977
    Kjernekraftavstemningen – svensk samvittighetsspørsmål? Ragnar Gerholm, Thomas Sterner, Monica Sundstrøm, 1980
    Norsk – svensk industrisamarbeid, Jan. O. Karlsson, Lars Buer, Nils- Petter Tanderø, 1984
  1. Nordisk samarbeid:
    Nordmenn i Sverige under krigen , Oddvar Aas, 1973
    Nordisk utviklingshjelp med afrikanske øyne, Barbro Johansson, 1972
    De hvite bussene, Sigurd Melin, 1975
    Nordens stemme i verden – ny stemmerett i Norden, Helge Seip, 1977
    Sverige i verden – og på Vestlandet, Per-Axel Hildeman, 1977
    Norsk – svensk samarbeid i nord, Love Kellberg, 1976
  1. Mediespørsmål:
    TRU – television og radio i utbildningen – og truismer, Åke Talls, 1971
    Bonniergruppens fremstøt på det norske marked, Erik Westerberg, 1976
    Hva vil Sverige vite om Norge, og omvendt? Lisa Carlsson, Ola Bernhus, 1982
  1. Kultur:
    Tre ganger Vildanden, Lars Levi Læstadius, 1972
    Søndagsstund til minnet av Vilhelm Moberg, Bokutstilling og visning av filmen Domaren
    Barnebok for voksne og voksnebok for barn, Maud Reuterswärd, Barbro Lindgren, 1977
    Møte med ”mångsysslerskan, Mai Zetterling, 1978
    Svensk trekant, Gunnar Evander, Per Chr. Jersild og Ulf Lundell, 1978.
    Gullaldern i svensk glasskunst, Arthur Hald, 1978
    Forfatteraftner med Bjørn Erik Høier, Molly Johansen og Werner Aspenström, 1979
    Svensker i Christianias teaterliv, Trine Næss, 1981
    Slektshistorie som romanstoff, Sven Delblanc om den nordiske prisromanen Samuels bok, 1982

Kulturtilbud og kunstnerisk
Enkelte av foredragene nevnt ovenfor har vært kombinert med besøk på utstillinger og muséer. Dessuten har Norsk – Svensk Forening hatt gleden av å kunne formidle innbydelser, rett til forhåndsbestilling av billetter, eller billetter til redusert pris, til en rekke svenske kulturevenement i Oslo. Her kan nevnes premieren på filmen ”Utvandrarna” 1971, møte i Fröding Selskapet 1972, Svenska Teaterdagar 1974, utstillingen ”Ur svenska hjärtans djup” på Høvikodden 1976, Cullbergballetten 1976, Teatergruppen Oktober med ”En folkfiende” 1977, Orrefors-glass på Kunstindustrimuseet 1978, Nyere svensk grafikk i Galleriet 1979, Svenska original (samtidskunst) i Kunstnernes Hus 1984 og revyen ”Så inn i Norden” på Det Nye Teater 1984. Medlemmene har også vært invitert utenfor rammen av foreningens egne møter til å møte Sara Lidman i Club 7 i 1984 og Olof Lagercrantz på Voksenåsen samme året, samt Göran Tunström på Blindern 1985. Voksenåsen har bl.a. innbudt til 1. adventfeiring, til Bellmans – matiné med Åse Kleveland og til konsert med gitarristene Michael Lie og Peter Olsson.

I forbindelse med forskjellig samvær på Voksenåsen (Mårten Gås og Valborg) har foreningen sørget for kunstnerisk underholdning ved bl.a. Barbara Helsingius, Gunnar Turesson, Elin Prøysen, Jørn-Simen Øverli, Odd Erik Hagen/Tove Øvland, Siw Reinestrand, Elisabet Hermodsson, Helena Krag og Strängnäs kammarensemble.

Tradisjoner og variasjoner
Svenskhemmet Voksenåsen som ble ferdig i 1960 ga Norsk – Svensk Forening ”et sted å være” etter foreningens pånyttfødsel i 1964. Det var ønske om å legge mer vekt på det sosiale samværet. Tanken var fremfor alt at en kunne skape hygge ved å ivareta svenske festtradisjoner. Slik er da fire festlige sammenkomster blitt en grunnriss i det årlige program. Det gir muligheter for, med et visst mål av improvisasjon og variasjon, å feire Mårten Gås med middag i november, Lucia med ”barnkalas” i desember, Valborgsmässoafton med vårball i april og midsommar med reising av maistång i juni.

Foreningen har benyttet disse festene til å knytte bånd til svenske stipendiater som oppholder seg på Voksenåsen og til konferansdeltakere på Svenskhemmet med svensk eller nordisk tilknytting. En noe sporadisk feiring av midsommar kom inn i et nytt og heldig spor i 1981 takket være kulturråd Per-Axel Hildeman ved den svenske ambassaden. Foreningen kunne da i samarbeid med ambassaden, Voksenåsen og Folkemuseet innby spillemenn og folkdansere fra Älvdalen i Dalarna. De kom og har siden trofast hjulpet oss med å skapa en fantastisk midsommarfest gjerne ca en uke før feiringen av St. Hans. Sammen med de svenske gjestene samler foreningens medlemmer inn løv og blomster i Nordmarka till girlangene til de to ”majstænger” som skal reises, en på Voksenåsen og en på Folkemuseets festplass. På begge steder har så dansen gått med liv og lust.

Den betydning som Svenskhemmet Voksenåsen har for Norsk – Svensk Forening, som samlingssted og festramme er kommet til uttrykk ved Voksenåsens 20- og 25-årsjubileer. Den får sin glade fortolkning i en tale hold ved gåsmiddagen i 1980:

Voksenåsen jubilerar høsten nittenhundreåtti. Vår forening gratulerer:
Den har faktisk stått i før att verka ”syftenärt”  

Elsa Brita Marcussen's tale
Elsa Brita Marcussen’s tale


Folk som møts i vår regi

i ett svenskhem, känt och kärt
väntar sig en norsk- svensk vri
Men i Mårtensmässo tid
är vi ärlig talt ”på glid”
mot en helsvensk tradition

Statsrådene Bengt Göransson och Svante Lundkvist, Sverige Asbjørn Haugstvedt och Roar Langslet, Norge gratulerar Voksenåsen till 25 år
Statsrådene Bengt Göransson och Svante Lundkvist, Sverige Asbjørn Haugstvedt och Roar Langslet, Norge gratulerar Voksenåsen till 25 år

Gåsafråsseriets fest
är en svensk, nostalgisk gest
Men om rätt skall vara rätt
har ju Mårten på ett sätt
också blivit Voksengåsen
med klar hemortsrätt här uppe i åsen

Samarbeidspartnere og styreslitere
I sitt arbeid har Norsk – Svensk Forening, foruten i Svenskhemmet Voksenåsen, også hatt en rekke andre viktige samarbeidspartnere. Det er en årlig bevilgning fra Fondet for Svensk Norsk Samarbeid som, ved siden av medlemsavgiften, utgjør den økonomiske ressurs som overhode har gjort mulig den aktivitet denne beretningen beskriver. Vi har gått sammen med Oslo-laget av Foreningen Norden om enkelte arrangementer og hadde i en periode et samarbeid med Norsk – Finsk Forening ved feiringen av Valborgsmässan. Ved den svenske ambassaden i Oslo har vi møtt stor forståelse for foreningens syfte og har fått aktiv støtte til en rekke tiltak. I den femtenårsperiode som her omtales har foreningen hatt gode venner i ambassadørene Dick Hichens Bergstrøm, Yngve Møller og Love Kellberg. Det engasjement og den iderikedom som Ivar Öhman og Per- Axel Hildemann, begge kulturråd, gjennom et langt tidsrom har latt foreningen nyte godt av, har utgjort en enorm oppmuntring og hjelp.

Foreningen er representert i Foreningen Nordens representantskap og i styret og stipendiekomiteen i Fondet for Svensk – Norsk Samarbeid. Foreningens styreformenn har av Foreningen Norden vært bedt om å delta i forskjellig arbeid i forbindelse med de to svenske kulturfremstøtene på Vestlandet og i Telemark og med det norske kulturfremstøtet i Blekinge 1984.

Dagens byrder vil som kjent i en frivillig organisasjon bli båret av styret. I perioden 1971-1985 har følgende gitt sitt besyv med: I formannsjobben Asmund Rørslett 1963-1971, Elsa Brita Marcussen 1971-1985, som sekretær: Margot Cappelen 1971 – 1977, Bror Gaarder  1978 – 1979, Kjerstin Døving 1980, Tore Aaen 1981 – 1983, Kristina Vadem 1984, Karin-Ida Roos 1985, som kasserer

Margot Cappelen 1971- 1974, Daga Willett (assisterende), Inger Borgersen 1975-1977, Gerd Borthen 1978-1982, Kristina Vadem 1983-sept1984, Bengt Håkansson sept 1984 – 1985, Øvrige styremedlemmer og varamenn i perioden 1971-1985: Magdalena Eckersberg, Thomas Eckersberg,

Astrid Gustafsson, Tore Hæg, Kjell Oddvar Jensen, Einar Løchen, Rolf Løvaas, Per Olav Marcussen, Ulla Mørk, Jacob Odland, Jørgen Fredrik Ording, Asmund Rørslett, Karen Bøe-Skaug,

Kristin Swanberg, Leif Svendsen, Sissel Svendsen, Klas Friis Thofte, Daga Willett, Siri Aaen

En særskilt innsats er gjort i komiteen for ”julkalaset” for barn av Kjerstin og Kjell Døving, Gunilla or Bror Gaarder, Birgit Rørslett, Lillemor Eriksen, Kersti Rhodin og Vivianne Thoresen.

Som revisorer har fungert: Karl Steffensrud, Inger Borgersen, Odd Schilling, Gun Uppmark-Schilling.

Foreningens styre
har ved 40–års jubileet i 1985 denne sammensetning: Formann Elsa Brita Marcussen, sekretær Karin-Ida Roos, kasserer Bengt Håkansson, medlemmer Tore Aaen, Majvor Berg, varamenn Kjell Bekkelund, Jacek Sterna, Solveig Svendsen, Claes Friis Thofte, revisor Bror Gaarder

Åpning i Bergen
Etter kontakt ved Norsk – Svensk Forenings årsmøte i 1984 med medlemmene i et interimstyre i en Norsk – Svensk Forening i Bergen, kunne vår forening i Oslo med tilfredshet konstatere at en Norsk- Svensk Forening ble offisielt opprettet i Bergen i oktober 1985 i prinsesse Christinas nærvær. Oppgaven til foreningen i Bergen er å være et forum for svensker som bor og arbeider i Bergen, og nordmenn i Vestlandsbyen med interesse for Sverige. Formann er rektor Rolf Davidson. Her åpner seg interessante muligheter for samarbeid mellom foreningen på Østlandet og foreningen på Vestlandet, selv om begge er autonome og vil måtte legge opp sin aktivitet etter de lokale behov.

I mars 1986
Elsa Brita Marcussen